- Marianne Høst
- Snitter og Kettlebell. Hvor samles og deles det reelle i mennesket?
- Master
- Klesdesign og kostymedesign
A Gjennom mine studier ved Royal Academy of Fine Arts i Antwerpen og Beckmans Designhögskola i Stockholm har jeg fått en dypere og mer oppdatert forståelse for klesdesign. Jeg vil forstå det essensielle, de menneskelige realitetene, som er gravd ned i eldre og moderne klesform, for så å sette disse i ny bevegelse. Dette har jeg tidligere kombinert med å utforske drapering av tekstiler på kropp. I masterprosjektet mitt har jeg arbeidet med dressen og skredderiets urokkelige forankring i vestlig kleskultur.
B Jeg har laget en damekolleksjon der jeg har sett på dressen i relasjon til sosial mobilitet og eksperimentell drapering. Sosial mobilitet beskriver hvordan vi som individer har potensiale til å bevege oss mellom klasser, miljøer og sosiale kretser. Vi er ikke lenger avhengige av å klatre oppover (vertikal sosial mobilitet) etter våpenskjold og adelstitler for å få tilgang til mikrobølgeovn og gåselever. Vi har derimot et behov for å mestre horisontal sosial mobilitet ved å plassere oss tilstrekkelig utover.
Vi lever i dag under mobile og raskt skiftende forhold. Det gir oss økt behov for å vise at vi mestrer ulike koder – at vi er folkelige og fleksible, og kan orientere oss på kryss og tvers av miljøer. Her representerer dressen et kulturelt forankringspunkt. Ved å drapere har jeg jobbet med stoffstykker som jeg fritt og undersøkende har modellert fram til form på kropp. Denne teknikken har jeg brukt i møte med dressen og dens rigide form og oppbygning. I motsetning til stoffstykket består dressen av elementer som, i likhet med et sjakkspill, kan kodes og dekodes i det uendelige. Dressen egner seg derfor som utgangspunkt for hvordan vi ønsker å markere oss, eller å ikke markere oss, som individer. Rundt dressen samles og deles det reelle i oss.